En pensumavhengig (bibliotek-)utdanning

Som bibliotekar synes jeg det nå var på tide å slå et slag for en mindre pensumavhengig utdanning. Jeg har tidligere uttalt meg om at jeg synes det er svært problematisk at bibliotekutdanningen henger så langt etter utviklingen i arbeidslivet. Den debatten kan jeg komme tilbake til senere, for jeg ser ikke at det skjer noe særlig der dessverre.

Men en del av denne debatten dreier seg om pensum og pensumavhengighet selv på høyere trinn i utdanningen. Man skulle jo tro at det var mulig å slippe studentene litt mer løs i alle fall på masterutdanningen!? I steden får vi pensumlister som ikke bare nitidig følges, men jeg har til og med opplevd at foreleseren nærmest bruker pensumboka som manus for forelesningen sin. Jeg kan faktisk lese, så hva er vitsen?

Som bibliotekarer skal vi jo være de fremste eksperter på informasjonskompetanse. Hvorfor ikke gi oss temaer og problemstillinger som skal besvares og la oss finne den relevante litteratur selv? Jo, for all del... Gi oss gjerne en liste over ressurlitteratur som kan være interessant, men må alt være så pensumstyrt at det ikke blir rom for individuell tenking? Eksamensbesvarelsene blir jo på denne måten fremdeles bare oppgulp og reproduksjoner. Kan det være nødvendig på høyere nivå i utdanningen?

Bibliotekutdanningen er ikke den eneste som er lagt opp slik - langt ifra. Mange utdanninger er etter mitt syn alt for tradisjonelle. Problemet med oss er at det er vi som skal vise vei her. Det er vi som skal vise de andre hvordan utdanning skal gjøres! Jeg har ikke bedt om å bli holdt i hånda under hele masterstudiet mitt. Derfor er det ekstra irriterende når foreleseren ikke bare pålegger et rigid pensumsamfunn, men også anklager oss for å være så late at utdanningen må "sy puter under armene på oss" (ja, dette er direkte sitat). Det er på tide med en revurdering av studiene våre - alle deler av dem. Kom igjen! Jeg er åpen for diskusjon..