Samarbeid er moro!

Det å undervise i "informasjonskompetanse" har vært et temmlig håpløst prosjekt i mange år. Jeg har skrevet om det flere ganger tidligere også. Og problemene er langt fra løst, men det skjer noen veldig positive ting her på Høgskolen i Gjøvik (HIG) nå.

I fjor høst startet ingeniørstudentene på en "akademisering" i forhold til krav til oppgaveskriving, særlig for bacheloroppgaven. Resultatene viste seg med en gang, og koordinatoren sa til meg at han aldri hadde sett et høyere samlet nivå på oppgavene. I år startet de helt fra første klasse med et prosjekt som tar sikte på å lære dem en akademisk tenkemåte og tilnærming til eget fag og egen profesjon. I den forbindelse var både jeg og sjefen min inne med undervisning i Akademisk skriving, å finne kilder og EndNote. Evalueringene vi fikk inn i etterkant var overveldende positive. Studentene karakteriserer kurset som "svært viktig" eller "ganske viktig". Jeg tror at grunnen til det som (i alle fall så langt) ser ut til å være en suksess er samarbeidet med faglærerne. De små kursene som vi holdt var en integrert del av et større prosjekt og dermed ble det oppfattet som relevant og viktig - og det kom i riktig tid da studentene allerede såvidt hadde startet på sine prosjekter.

Jeg håper at flere tar etter denne modellen. Det ser virkelig ut til at det kan virke for større kull. Mindre kull er lettere å håndtere og har mer fleksibel timeplan, så der har vi alltid kunnet tilpasse mer, men dette er første gang for ingeniører. Herlig!

Nå skal vi kjøre et litt alternativt og integrert opplegg også for 1. års sykepleierstudenter i høst også, og jeg gleder meg til å høste erfaringer derfra. Samarbeid er moro, viktig og gir meg andre perspektiv og horisonter også.

Bibliotekidealist eller bibliotekpragmatist?

Studiestarten kom like brått i år som den gjør hvert år, og det betyr mange nye og gamle studenter, mange nyansatte og mye undervisning. Det er midt i slike perioder at jeg prøver å være nøye med å også få tid til å lese artikler og følge blogger, for det er så fort gjort å drukne i hverdagslige gjøremål uten å få hodet opp. Sist uke fikk jeg et tips fra Tord Høivik om denne artikkelen. Artikkelen er svært aktuell - dessverre. Jeg sier dessverre fordi den handler om at studenter ikke benytter biblioteket og bibliotekarens kompetanse..

Og ikke bare det - den sier også noe om at bibliotekarene har feil fokus. Vi er idealister, ikke pragmatister. Det er heller ikke ukjent. Jeg kom over det samme i flere artikler som jeg brukte i masteroppgaven også. Så - hva betyr det? Jo, blant annet betyr det at bibliotekarene (og en del professorer/ lærere) har et idealistisk syn på hvordan studentene skal lære og hvordan vi vil at studentene skal bruke biblioteket. Vi vil at studentene skal bruke mye mer tid til å søke, finne, lese, oppdage og være nysgjerrige og kreative. Pragmatikerne er flinkere til å se hvordan det virkelig er å studere (eller forske). Studentene har tidsfrister å forholde seg til og de har andre forpliktelser utenom studiene, som f.eks. familie og jobb. Det er bare en svært liten prosentandel av studenter som velger å studere for kunnskapen i seg selv. De fleste har et annet mål med studiene, for eksempel å få seg en jobb, lønnsforhøyelse, prestisje eller annet.

Artikkelen i USA Today tar opp den vanskelige rollen som bibliotekarer får som megler mellom disse to rollene. Som idealister vil vi gjerne være guider for studentene slik at de finner sin egen vei til informasjonen og kunnskapene de trenger, men som servicemedarbeidere og pragmatikere vil vi gjerne hjelpe dem med flokene. Så - skal vi finne svaret for dem eller bare peke i riktig retning og sørge for at de finner det ut på egen hånd? Det er ikke noe fasitsvar, tror jeg. Enkelte ganger ser jeg at det er riktig å bare gi dem det de trenger uten mer "fuss" og andre ganger ser jeg muligheten for å bare stille noen spørsmål som forhåpentligvis hjelper dem til å søke etter svarene de trenger. Det er en balansegang, og det eneste jeg kan håpe på er at jeg blir stadig bedre til å se hva jeg skal gjøre i hvilke tilfeller.

Artikkelen drøfter mange flere og interessante poeng, så jeg kan trygt anbefale alle å ta en titt. Og takk til Tord for gode lesetips - kom gjerne med flere..

Personalseminar 2011

Hvert år reiser Høgskolen i Gjøvik avgårde på to-dagers personalseminar. I år var vi på Radisson SAS i Trysil.

Et referat på engelsk er lagt ut på den engelske HiG-bloggen min.

Tenkte at jeg bare skulle ta litt fra et av bidragene her. Helle Hedegaard Hein som jobber ved Copenhagen Business School (CBS) holdt nemlig et drivende godt foredrag som handlet om å "gi plass for primadonnaene". Hein snakket om at primadonnaer, selv om det teknisk sett bare betyr førstedame i operaen/ved teateret, har dårlig rykte som temperamentsfulle, sytende, arrogante og uberegnlige folk. Hein ville snu våre fordommer mot primadonnaene, og hevder at de utgjør en svært viktig del av en arbeidsplass med spesialisert arbeidskraft (slik som ved høgskoler, f.eks.).

Gjennom sine studier ved flere danske institusjoner hadde Hein laget en modellbestående av fire arketyper av arbeidstakere, hvor primadonnaen er en av dem. (De andre er Prestasjonstripperen, underdelt i ekstrovert og introvert), Pragmatikeren og Lønnsmottakeren).Hein sa at primadonnaen kjennetegnes av et sterkt engasjement, kreativitet og lojalitet til jobben. Primadonnaen tenker på jobben som et kall, et arbeid i "den høyere saks tjeneste", og primadonnaen må derfor utfordres og ikke kveles med administrasjonsspråk og slike oppgaver.

Foredraget var utrolig givende, og jeg ble lattermild flere ganger; særlig da hun snakket om Prestasjonstripperne, for jeg tror nok at det er min gruppe..
Selvfølgelig, sa Hein, er ikke mennesker så statiske at de holder seg i en gruppe hele tiden, det er glidende overganger og noen ganger er vi Lønnsmottakere når vi gjør noe vi synes er poengløst eller kjedelig, mens vi er Pragmatikere og Prestasjonstrippere andre ganger. Det er også få mennesker som er født til å være Lønnsmottakere (de finnes, men er heldigvis få), men i løpet av tenårene pleier tendensen å bli klar, sa Hein.

I Norge og Danmark er det mange Pragmatikere, sa Hein. Det er fordi det ligger i vår kultur at vi oppdrar våre barn til å bli det. Arbeidslivet bør være satt sammen av en stor mengde Pragmatikere og en riktig andel av Prestasjonstrippere samt mange nok Primadonnaer til å drive det fremover.

Ta gjerne en titt på Heins artikler og bøker, og finn ut hvilken kategori du selv tilhører:-) God helg!

De vonde dagene

Det har vært vanskelig å skrive noe meningsfylt på denne bloggen de siste ukene. De forferdelige og utenkelige handlingene som fant sted den 22. juli har vært vanskelig å fatte. Jeg skrev et kort innlegg på den engelske bloggen min om det.

Mange har sagt klokere og penere ord om denne saken enn jeg greier, og Kronprinsens tale på Rådhusplassen var intet mindre enn et oratorisk mirakel. Det viktigste er likevel at vi deler det vi tenker. Det er sterke historier der ute, f.eks. Marte Ødegårdens (også kjent på twitter som "miniodegarden") og det er viktig, både for dem som var direkte involvert og deres nærmeste, og for alle oss andre som heldigvis så det litt mer på avstand, at historiene blir fortalt, drøftet og løftet.

For meg var det hjerteskjærende og ufattelig å se bygningen der jeg pleide å jobbe (R4 i Regjeringskvartalet) helt knust og i flammer. Og jeg var svært redd for hva som hadde skjedd med tidligere kollegaer. Heldigvis var alle jeg kjente OK. Mange var ikke så heldige.

Som sagt, andre har sagt klokere og penere ting, så jeg skal ikke engang prøve å si noe som ikke allerede er sagt. Nå er hverdagen så smått igang igjen og nå gjelder det bare å ta vare på alt det fine som ble sagt - og prøve å leve litt bedre enn før.

Shakespeare sa: “Give sorrow words. The grief that does not speak whispers the o'er-fraught heart, and bids it break." Kloke ord.